Kontrast   English    Kart   Nettstedkart   Tekststørrelse   Kontakt oss

Får støtte til arbeid med språk i barnehagen

Songdalen kommune er tildelt prosjektstøtte på 460 000 kroner for å jobbe videre med intensiv språkstimulering av minoritetsspråklige barn i barnehage. Pengene kommer fra Fylkesmannen i Agder som har tildelt skjønnsmidler for 2019.

– Dette er svært gode nyheter, sier Sylvi Sunde som er rådgiver for barnehager i Songdalen kommune. Pengene betyr at vi kan sluttføre prosjektet vi startet i Bjørnungen barnehage i 2017. Dermed vil vi kunne overføre erfaringer og kompetansen som prosjektet gir til andre barnehager og informere andre om de positive og viktige funnene som er gjort, sier hun.

Høy andel minoritetsspråklige

Sylvi SundeSongdalen har en høyere andel minoritetsspråklige barn i barnehagene enn de øvrige kommunene i regionen. Hovedsakelig skyldes det at Songdalen har bosatt mange flyktninger, samt økt arbeidsinnvandring fra andre land.

– Det er en myte at barn lærer norsk bare de går i barnehagen. Det tar 5–7 år å lære et språk. Dersom barna skal utvikle andrespråket så godt at de også kan fungere i skolesammenheng, trengs systematisk språkstimulering og et godt språkmiljø i barnehagen, sier hun.

Videre forklarer Sunde at det er stor variasjon i barnas språkutvikling. De som er språksterke i fireårsalderen forblir sterke. De svake fortsetter å være svake. Forskning viser at i barnehager med mange minoritetsspråklige barn kreves det en annen struktur og systematikk i språkopplæring.

Bjørnungen satser på språkstimulering

Bjørnungen barnehage har satset på intensiv språkstimulering av minoritetsspråklige barn siden 2017.

Barnehagen har en andel på 35 prosent barn med norsk som andrespråk. Den høye andelen skyldes at barnehagen ligger nær voksenopplæringen på Birkelid og foreldrene ønsker kortest mulig reisevei mellom barnehage og skole. Gjennomsnittlig andel samlet for alle barnehagene i kommunen er 22 prosent med minoritetsspråklige barn.

I 2017 ble det ansatt en prosjektleder med ansvar for organisering og drift av språkprosjektet, samt opplæring av ansatte. Hun har samarbeidet tett med en logoped ved PPT i Søgne og Songdalen. Logopeden har stått for den faglige veiledningen.

Metoden de har brukt er hentet fra prosjektet til professor Ola Lervåg v/ UiO der han har sett på viktigheten av å starte tidlig og mer systematisk i forhold til å øke ordforrådet hos minoritetsspråklige barn.

Viktig med flerkulturell forståelse

Fem barnehagelærere ved Bjørnungen barnehage har i 2017 tatt studiet «Flerkulturell forståelse» på UIA. Kurset gir kompetanse til å håndtere en stadig mer flerkulturell hverdag. For å oppnå resultater på språk er den flerkulturelle forståelsen viktig.

Oppnådde resultater

22 barn i alderen fra 1 ½– 6 år har deltatt i prosjektet. Systematikken og tiltakene har bestått av å lese bøker og velge ut ord som barna trener på, samtalegrupper, lekegrupper og turgrupper.

Logopeden som har veiledet Bjørnungen barnehage skriver i sin evaluering sommeren 2018 blant annet dette:

Viktigheten av å starte tidlig med språkstimulering er udiskuterbar. Dersom man setter i gang med språkstimulerende tiltak før barnet er fire år vil det potensielt ha en større effekt enn dersom man starter etter at barnet er fire år.

Funn som er gjort i Bjørnungen barnehage:

  • Barna (22 stk.) som er med i språkprosjektet har hatt stor utvikling sammenliknet med før tiltak på gruppenivå. Den største forskjellen var grammatikk. Jo lengre barna hadde vært med i prosjektet, jo høyere prosentandel korrekt grammatikk.

  • Barna i prosjektet viser økt språklige bevissthet og nysgjerrighet på språk på en helt annen måte enn før. De har også en dypere forståelse av ord og større variasjon og kompleksitet i språket de bruker.

  • Det er mange fordeler med dette prosjektet som ikke er like lette å kvantifisere. Språk kan deles opp i mange deler, som grammatikk, ordforråd, setningslengde, fonologisk bevissthet, språkforståelse med mer. Alle disse delene påvirker hverandre og en positiv økning på noen av disse områdene gir positiv utslag i de andre.

  • Andre positive utfall av dette prosjektet er at barnehagen bidrar til sosial utjevning. De minoritetsspråklige barna i barnehagen kommer fra mange forskjellige kulturer og bakgrunner. Dette mangfoldet er berikende men kan også by på utfordringer.

Tekst: Kari Anne Candasamy og Sylvi Sunde
Foto: Ingvild Kolnes


Publisert: 23.05.2019 10:52
Sist endret: 23.05.2019 12:34