Kontrast   English    Kart   Nettstedkart   Tekststørrelse   Kontakt oss

Kvalitet i praksis

Om "Kvalitet i praksis"

Kvalitet i praksis er et forsknings- og utviklingsprosjekt gjennomført i 2018 av Søgne og Songdalen kommune i samarbeid med Norwegian Research Centre. Prosjektet var todelt med mål om å:

  • utvikle metodikker for å framskaffe systematisk kunnskap om kvalitet i organisering og gjennomføring av språkpraksisløp for deltakere i introduksjonsprogrammet
  • ta kunnskapen som ble utviklet i bruk for å heve kvaliteten i kommunenes arbeid med språkpraksis.

Prosjektet ble finansiert av kommunale utviklingsmidler fra IMDI.

Bakgrunn for prosjektet

Behov for et bredt perspektiv i tilnærming til språkpraksis

Etter innføring av obligatorisk språkpraksis august 2016 har Birkelid læringssenter arbeidet systematisk for å utvikle kvaliteten på språkpraksisen med mål om at den skal føre fram til god språklig progresjon blant språkpraksisdeltakerne.

I 2017 gjennomførte læringssenteret et forprosjekt, Smart i praksis, hvor fokus var å bedre læringsutbytte for språkpraksiselever ved å ta i bruk smarttelefon og sosiale medier for å i større grad kunne koble sammen læring i klasserom med læring i språkpraksis, samt gi praksiselever og praksisveiledere tett og god oppfølging, både i form av personlig oppmøte av norsklærer og digital oppfølging. Dette erfarte vi at er svært viktig og nyttig -men ikke tilstrekkelig for å sikre et godt læringsutbytte i praksis. Vi så at det var viktig å anlegge et bredere perspektiv i tilnærmingen for å sikre et godt språklig utbytte av praksisperioden.

I videre utviklingsarbeid savnet vi imidlertid et grunnlag for å fatte kunnskapsbaserte beslutninger på når det gjelder hvordan språkpraksis bør organiseres og gjennomføres for å sikre et godt læringsutbytte.

Ikke gitt at språkpraksis fungerer på tvers av kommuner

På tross av omfattende forskning om introduksjonsprogrammet (e.g. Djuve & Kavli, 2015; Ideas2Evidence, 2014; Enes & Wiggen, 2016; Tronstad, 2015; Djuve et al.,2017; Mølland & Guribye, 2018) er det fremdeles usikkert hvilke effekter programmet har hatt og hvilke virkemidler som gir best virkning.

Programmet er organisert på ulike måter i ulike kommuner, med ulike sammensetninger av deltakere, arbeidsmarkeder og integreringsplaner og praksiser. Virkemidler som språkpraksis blir også tatt i bruk på ulike måter i ulike kommuner mht grad av oppfølging av deltakere under praksisoppholdet, kvalitet på samarbeidet med flyktningetjeneste/ NAV, forbindelse til øvrig opplæring, og hvilke deltakere som blir tilbudt språkpraksis (Djuve et al., 2017). Dermed er det ikke gitt at språkpraksis nødvendigvis fungerer som et virkemiddel på tvers av kommuner, men det er et behov for å bevege seg litt bort fra fokuset på aggregerte nasjonale funn og undersøke hva som virker hvor, og hvordan (ibid; Mølland & Guribye, 2018).

Behov for mer forskning

Internasjonal forskning har også pekt på flere faktorer som påvirker interaksjon i praksisopphold og dermed språklæringen for deltagerne. Dette inkluderer blant annet faktorer som lydnivået på arbeidsstedet, tidspress, arbeidsintensitet, arbeidsmiljø, muligheten for samtaler og forberedende arbeid i samarbeid med bedriften (e.g. Søgaard & Holmen, 2004; Sandwall, 2013).

Selv om praksisplassene er positive til å stille opp og hjelpe til, er de ikke nødvendigvis godt nok forberedt på hvordan de best kan støtte deltakerne i deres språkutvikling (ibid). Språkpraksis leder dermed ikke automatisk til språkutvikling.

Innenfor feltet Second language acquisition (SLA) har man beveget seg bort fra fokus på psykologiske faktorer som motivasjon/ mangel på motivasjon, og snarere fokusert på hvordan språklæring for eksempel henger sammen med hvilke kontekster det foregår i, og hva slags roller og sosial posisjon deltagerne får i sosiale nettverk, for eksempel på en arbeidsplass, og deltakernes oppfattelser av fremtidsmuligheter (Norton, 2013; Toohey, 2000; Rampton, 1995; Kramsch, 1993). Slike sammenhenger mellom identitet og språklæring er nok i varierende grad implementert i språkpraksisarbeid i introduksjonsprogrammet.

På denne bakgrunnen så vi behovet for å utvikle metodikker for å frambringe systematisk kunnskap om kvalitet i språkpraksis, slik at vi ville få et bedre kunnskapsgrunnlag til å fatte beslutninger i forhold til organisering og gjennomføring av en språkpraksis som ville gi høyt læringsutbytte for våre språkpraksisdeltakere​.

En helhetlig innfallsvinkel til læring i praksis

Prosjektet har vært utformet som et forsknings- og utviklingsprosjekt hvor utgangspunktet har vært en helhetlig innfallsvinkel til kvalitet i organisering og gjennomføring av språkpraksis som virkemiddel i arbeidsrettingen av norskopplæringen/ introduksjonsprogrammet. En slik helhetlig innfallsvinkel trekker inn:

  • viktigheten av at det er en sammenheng mellom praksiselevenes identitetsprosjekt, deres planer og drømmer for framtiden, og praksisplassering
  • en språkpraksis hvor elevene opplever tett oppfølging og en sammenheng mellom læringen som foregår på praksisplassen og læringsarbeidet på skolen
  • en praksisplassering som faktisk virker språkutviklende ved at praksiselevene får god mulighet til å delta i felleskapet og kommunikasjonen som foregår på praksisplassenSpråkpraksis modell illustrasjon
  • et godt samarbeid mellom voksenopplæringssenteret og flyktningetjenesten i arbeidet med å finne egnede praksisplasser, samt legge opp helhetlige individuelle løp fra kartlegging, via språkpraksis og videre til arbeidsrettet/ utdanningsrettet opplæringsløp.

Vi har hatt som utgangspunkt at alle disse faktorene er sentrale for at læringsutbytte av språkpraksisen skal bli høyt, og at dette er faktorer som påvirker hverandre gjensidig i positiv eller negativ retning. Dette er illustrert i modellen til høyre. (Klikk i bildet for større versjon).

Modellen illustrerer vår helhetlige innfallsvinkel til arbeid med kvalitet i organisering og gjennomføring av språklæring i praksisløp.​   

Forberedelser til praksis

I perioden før praksisplassering har vi hatt fokus på:

  • grundig kartlegging slik at vi kan oppnå en sammenheng mellom deltakeres identitetsprosjekt, deres planer og drømmer om framtiden, og språkpraksisplass
  • god informasjon og forventningsavklaringer overfor praksisvirksomhet/ bedrift

Revidering av kartlegging og inntakssamtaler

Vi har utarbeidet og tatt i bruk et nytt kartleggingsskjema som utgangspunkt for kartlegging og inntakssamtaler. Representanter fra Birkelid læringssenter, flyktningetjenestene i Søgne og Songdalen, samt NORCE bidrog i revideringsprosessen. Vi la vekt på å inkludere opplysninger knyttet til deltakernes identitetsprosjekt både i form av erfaringer fra opprinnelsesland og fremtidsdrømmer i Norge. Dette innebar også spørsmål som går mer i dybden enn arbeidserfaring. Informasjonen vil nå danne utgangspunkt for skreddersydde kvalifiseringsløp generelt og en tydelig sammenheng mellom deltakers identitetsprosjekter, individuell plan og praksisplasseringer.

Vedlegg: Kartleggingsskjema

Informasjon og forventningsavklaringer overfor praksisvirksomheter

Vi har utviklet en informasjonsbrosjyre rettet mot potensielle praksisvirksomheter for å:

  • gi tydelig informasjon om hva språkpraksis er
  • avklare hvilke forventninger praksisplasser kan ha til kommunen og voksenopplæringen
  • avklare hvilke forventninger kommunen og voksenopplæringen har til praksisplassene

Brosjyren er også ment som en hjelp til tiltakskonsulent og programrådgivere i arbeidet med å finne praksisplasser.

Vedlegg: Praksisbrosjyre

Kobling mellom læring i praksis og læring på skolen

Vi har hatt som utgangspunkt at en tett kobling mellom språklæring på praksisplassen og språklæring på skolen er vesentlig for at praksisdeltakerne skal ha et høyt læringsutbytte i praksisen sin.

Michael Svendsen Pedersens (2018) tanker om læring i praksisløp er sentrale for oss, og vi vektlegger en tydelig sammenkobling mellom læring på praksisplassen og læring på skolen. I arbeidsrommet lærer praksisdeltakerne gjennom en rekke ulike arbeidsrelaterte kommunikasjonssituasjoner. De lærer gjennom å bruke språket i kommunikasjon. I undervisningsrommet ligger forholdene til rette for å bearbeide, øve og videreutvikle språket uten arbeids- og tidspresset som er på praksisplassen. Et sentralt poeng hos Svendsen Pedersen er at de to læringsrommene bør kobles sammen slik at de inngår i et samspill som inspirerer og beriker hverandre.

Som verktøy for å strukturere språklæringen i praksisløpet bruker vi integreringsoppgaver, med utgangspunkt i Karin Sandwall (2013). Integreringsoppgaver er oppgaver som gis praksisdeltakerne ukentlig for å øke den språklige oppmerksomheten og fokuset på læring i praksishverdagen.
Oppgavene:

  • forberedes i klasserommet
  • gjennomføres på praksisplassen og er utgangspunkt for en 10-15 minutters samtale med fadderen (og læreren)
  • er grunnlag for etterarbeid på skolen

Undervisningen er lagt opp etter følgende struktur med to skoletimer forarbeid til hver praksisuke, to dager i praksis, samt to skoletimer etterarbeid (klikk ibildet for større versjon):

forarbeid praksis etterarbeid illustrasjon

 Vi vektlegger videre Wahlgrens (2010) presisering av at voksne lærende har et særlig behov for åoppleve læringsarbeid som relevant og meningsfullt gjennom at det knyttes direkte til deres aktuelle erfaringer og utfordringer (Wahlgren 2010). Dette gjør vi ved at det meste av språklæringsarbeidet i forarbeid og etterarbeid til praksis tar utgangspunkt i deltakernes erfaringer fra praksisplassen.

Bruk av digitale ressurser

Vi har tatt i bruk enkle digitale ressurser som smarttelefon og sosiale medier / delingsplattformer som verktøy for å hente inn autentisk språkmateriale, samt deltakernes erfaringer fra praksisplassen tilbake til undervisningen på skolen. Ved at elevene gis integreringsoppgaver som inkluderer å ta bilder, filmer og taleopptak fra praksisplassen på smarttelefonen, for så å dele materiale på delingsplattformer/ sosiale medier slik at materiale enkelt kan tas fram i klasserommet, har vi alltid rikelig med autentisk materiale å jobbe ut fra i språklæringsarbeidet i klasserommet. Slik blir språklæringen aktuell, relevant og meningsfull for den enkelte deltaker.

Digitale verktøy

Prosjektleder har høsten 2018 holdt etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i flere fylkeskommuner. PDF fra kurset finner du her:

Etterutdanningskurs: Digitale verktøy for å øke læringsutbytte i praksis

Kilder

Sandwall, Karin (2013): Att hantera praktiken. Om sfi-studerandes möjligheter till interaktion och lärande på praktikplatser. Göteborgsstudier i nordisk språkvetenskap 20. Göteborg: Göteborgs universitet, Humanistiska fakulteten.

Svendsen Pedersen, M (2018): Arbeid og språk et samspill. Kompetanse Norge. Oslo

Wahlgren, B. (2010). Voksnes læreprosesser. Kompetenceudvikling i uddannelse og arbejde.(1.utg.) København: Akademisk forlag.​

Språkutviklende praksisplasser

Hva er en språkutviklende praksisplass?

Vårt utgangspunkt er at det å være i språkpraksis ikke nødvendigvis fører til høyt språklæringsutbytte (Sandwall 2013). En rekke rutinepregede oppgaver kan for eksempel utføres uten at språkpraksisdeltakerne tar språket i bruk i nevneverdig grad. Vi har derfor utarbeidet et sett med kriterier for hva vi anser som nødvendig for at en praksisplass kan karakteriseres som språkutviklende, og dermed som en aktuell språkpraksisvirksomhet for oss.

Kriteriene er implementert i en sjekkliste som brukes ved valg av praksisplass og i evaluering av praksisplasseringer.

Vedlegg: Sjekkliste for språkutviklende praksisplasser

Tips til faddere på praksisplassen

Faddere på praksisplassen har en sentral rolle i gjennomføringen av språkpraksis. De er imidlertid ikke språklærere, og vi tenker derfor at veiledning fra voksenopplæringen er viktig. For at veiledningen ikke skal bli for omfattende for fadderne, som vi ofte opplever er presset på tid, har vi sammenfattet det vi oppfatter som de mest sentrale momentene for en språkfadder i et oppslag.

Vedlegg: Tips til fadder på praksisplassen

Kilder:
Sandwall, Karin (2013): Att hantera praktiken. Om sfi-studerandes möjligheter till interaktion och lärande på praktikplatser. Göteborgsstudier i nordisk språkvetenskap 20. Göteborg: Göteborgs universitet, Humanistiska.

Samarbeid

På Birkelid læringssenter er organiseringen av språkpraksisen et samarbeid mellom flyktningtjenesten i kommunen og voksenopplæringen. Det er vesentlig at forventninger i forhold til hvem som utfører hvilke oppgaver på hvilket tidspunkt er avklart. Gjennom prosjektarbeidet utarbeidet vi et årshjul for å illustrere denne oppgavefordelingen på en oversiktlig måte.

Vedlegg: Årshjul

Metodikker for kunnskapsutvikling

Norwegian Research Centre har vært sentrale i arbeidet med å utvikle metodikker som kan gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å organisere og gjennomføre en språkpraksis av høy kvalitet. Gjennom prosjektarbeidet har vi utviklet:

  • spørreskjemaer som sikrer tilbakemeldinger fra alle aktører involvert i gjennomføringen av praksisen: praksisdeltakere, faddere på praksisplass, lærere og programrådgivere
  • observasjongsgrep for lærere på praksisbesøk

Metodikkene er nå i bruk på Birkelid læringssenter, og resultatene vil publiseres her fortløpende.

Vedlegg:

Spørreskjema til praksisdeltakere, fadder, lærer og programrådgiver

Observasjonsguide for lærere på praksisbesøk

Medieomtale

Prosjektleder har blitt intervjuet av Kompetanse Norge om prosjektet, og har også deltatt i en podcast om digitale ressurser i norskopplæringen av voksne innvandrere.

Språkutviklende språkpraksis – Kompetanse Norge

Podcast 19. februar: Arbeidsretting og bruk av digitale ressurser med Marianne Berg-Stølen fra Birkelid Læringssenter og Nita Steinung Dahl fra Kompetanse Norge


Publisert: 21.02.2019 13:45
Sist endret: 25.02.2019 11:12