Kontrast   English    Kart   Nettstedkart   Tekststørrelse   Kontakt oss

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som skrives ut i henhold til lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) av 6. juni 1975.

Eiendomsskatt 2017

Kommunestyret har vedtatt at for 2017 settes bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer til kr 300.000,- pr godkjent boenhet. Eiendomsskattesatsen for 2017 er 3 promille for bolig og fritidseiendommer og 4 promille for næringsbygg, verk og bruk.

Klage vedrørende fastsatt eiendomsskattetakst kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskriving av eiendomsskatt dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere år. Klagen må sendes skriftlig til eiendomsskattekontoret innen 6 uker fra skattelisten er lagt ut.

Eiendomsskattekontoret har adresse: Postboks 53, 4685 Nodeland eller eskatt@songdalen.kommune.no

Skattelisten legges ut til offentlig ettersyn i 6 – seks – uker fra 1. mars.

Ord og uttrykk om eiendomsskatt
  • BRA (bruksareal) er det areal som ligger innenfor omsluttende vegger fratrukket piper, kanaler etc. som er over 0,5m2 (omsluttende vegger er yttervegger, eventuelle vegger mot naboleilighet eller felles del). Innvendige skillevegger måles med tykkelse inntil 0,5m.

  • Bruksnummer er en eiendomsbetegnelse og tar utgangspunkt i et gårdsnummer. Eiendommer far tildelt bruksnummer av kommunen i stigende rekkefolge etter hvert som de skilles ut. En eiendom betegnes derfor korrekt med kommunenummer (knr)/gårdsnummer (gnr) og bruksnummer (bnr). I tillegg kan det være festenummer (fnr) eller seksjonsnummer (snr).

  • Bunnfradrag er et fast kronebeløp som skal trekkes fra skattetaksten. Eksempel på dette er en skattetakst på 1 000 000 kr med et bunnfradrag på 300 000 kr gir 700 000 kr i skattegrunnlag for beregning av skatt.

  • Differinsiere promille er mulig mellom eiendommer med og uten boligformål. Eiendommer med bolig og næring i samme bygg blir taksert med hver sin takst, slik at de kan differensieres.

  • Etasjefaktor blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes sjablong ved taksering.

  • Festenummer er når du har en hytte eller bolig som står pa en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier og betaler årlig avgift til ham. Det er vanlig å feste bort tomter med eget bruksnummer også, fordelen (især for festeren) er at det ved frikjøp ikke kreves noen ny delingsforretning.

  • Festetomt er en del av en eiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier, og en fester/leietaker. Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir, om ikke annet er avtalt, fester alle rettigheter som er nødvendig for det formål festeren skal bruke tomten for. Fester er juridisk ansvarlig for eiendommen og vil derfor bli ilagt eiendomsskatten.

  • Fritak har noen eiendommer har krav på etter § 5 i eiendomsskatteloven, andre eiendommer kan få fritak etter § 7. Eiendommer under § 7 må vedtas fritatt av kommunestyret/bystyret eller formannskapet.

  • Gate Adresse Bygning (GAB), dette er det digitale registeret hvor kommunen har all faktainformasjon om eiendomsmassen.

  • Grunneier er den som er den faktiske eier av en grunneiendom. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en fylkeskommune eller staten.

  • Gårdsnummer har alle eiendommer. Når det skilles ut underbruk av en eiendom får den nye eiendommen samme gårdsnummer og et nytt bruksnummer.

  • Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av matrikkelenhet. En hjemmelshaver kan både være en grunneier, en fester eller en seksjonseier. Hjemmelshaver trenger ikke nødvendigvis være den samme som den reelle eieren av matrikkelenheten. Hvis hjemmelshaveren er død, og det ikke er foretatt skifte eller overdragelse ikke har funnet sted.

  • Indre forhold er faktorer som er vesentlig for eiendommens verdi innenfor grensene. Dette gjelder opparbeidelse av tomt, husets stand (vedlikehold, utidsmessighet, størrelse med mer), strandlinje, brygge/båtplass med mer.

  • Kalibrering er forarbeidet som blir gjort for å kunne taksere etter sjablong i kommunen. Det er mange parametre som blir beregnet frem ved kalibreringen, kvadratmeterpris er en av disse parameterne. Som grunnlag for vurderingene våre bruker vi mange nylige omsatte eiendommer fra hele kommunen.

  • Kvadratmeterpris er betegnelse brukt for å prise snittkostnader per kvadrat i et bygg.

  • En matrikkel (lat. matricula = register) er et offentlig register over grunneiendommer. Matrikkelen er det nye systemet som har tatt over for RiksGAB og KommuneGAB. Her ligger eiendomsinformasjon registrert for hele landet.

  • Omsetningsverdi er den realistiske salgsverdien på en eiendom ved fritt salg.

  • Promillesats bestemmes av kommunestyre/bystyret. Denne kan settes fra 2-7 promille, ved førstegangs innføring av eiendomsskatt skal den settes til 2 promille. Kommunestyret/bystyret har hvert år anledning til å justere promillen 2 promille opp eller ned.

  • Et punktfeste er en variant av en festetomt. Et punktfeste er registrert i matrikkelen med et festenummer under et gårds- og bruksnummer. Betegnelsen innebærer at tomten (normalt en hyttetomt) har et leieforhold til en grunneiendom. Det som særtegner et punktfeste er at det ikke har eiendomsgrenser (eller rettighetsgrenser) i marken. Eiendommen er markert med sentralpunkt, som skal ligge innenfor bebyggelsen på tomten. Eieren av punktfestet har normalt en egen (men den kan vare begrenset) disposisjonsrett innenfor en sirkel med radius 30 meter fra sentralpunktet.

  • Reduksjonsfaktor er en prosentvis reduksjon på skattetaksten vedtatt av kommunestyret/bystyret. Denne står fast i 10 år, og kan dermed ikke forandres før neste hovedomtaksering. Et eksempel på utregning av skatt med bruk av reduksjonsfaktor: (takst x reduksjonsfaktor) x promille = Eiendomsskatt.

  • Regningsmottaker er det oppnevnt i hver kommunen. Forvalgt blir dette en av hjemmelshaverne, men eieren står fritt til å velge hvem som skal stå oppført uavhengig av rettigheter til eiendommen.

  • Sakkyndig ankenemnd er klageinnstanse for behandling etter at takstene er sjekket for faktafeil og åpenbare feilvurderinger av eiendomsskattekontoret.

  • Sakkyndig nemnd skal vedta takstene foreslått av besiktigelsesmennene. De utarbeider og vedtar retningslinjer i tillegg til hovedoppgaven sin.

  • Sammenføying av eiendom(er) er en registrering hos tinglysningsmyndighetene, der to eller flere eiendommer blir slått sammen til en i matrikkelen. Sammenføying er gratis og skjer ved at grunneier undertegner en sammenføyingsbegjæring for de eiendommene han ønsker sammenføyd.

  • Seksjonsnummer/seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Typisk leilighetsbygg i flere etasjer eller blanding av forretning og leiligheter i samme bygg.

  • Sjablongtaksering er en metode for a taksere eiendommer ved eiendomsskatt. Prinsippet er ett maloppsett med parametere som er satt på forhand, sjablongen regnes ut av datasystemet hvor nøkkeltall fra hver eiendom blir beregnet mot de satte parameterne. Ut av systemet skrives det da ut takstskjemaer med forslag til takst (sjablongtakst) hvor flere faktorer fra kalibreringen avgjør sjablongen.

  • Skjønn er vurderingen gjort av besiktiger for a treffe omsetningsverdien. Selv om sjablongtakstene hjelper oss et stykke på vei ved grundig kalibrering vil man uansett være avhengig av en skjønnsmessig vurdering for å kunne være sikker på å treffe omsetningsverdien. Skjønnet deles opp i to vurderingsforhold Ytre og Indre forhold.

  • Sonefaktor brukes for å justere prisforskjellen mellom forskjellige områder i kommunen. To identiske hus ville ellers kommet ut med lik sjablongtakst selv om de ligger på helt forskjellige plasser i kommunen.

  • Ytre forhold er faktorer som påvirker eiendommen som ikke eier har råderett over. Støy fra vei, privatliv, solforhold, værhardt, lang privat (vedlikehold, måking osv.), utsikt, nærhet til havet med mer.
Spørsmål og svar om eiendomsskatt

1. Hvordan er huset mitt målt?

Svar: Alle hus er målt utvendig for å kontrollere eller beregne grunnflaten, og arealet er registrert i matrikkelen. Matrikkelen er landets offisielle register over fast eiendom. Arealet i matrikkelen legges til grunn for eiendomsskatten. På det fleste nyere hus fremgår arealet av byggetegningene. Dette arealet er i de fleste tilfeller lagt til grunn som riktig areal for boligen. På eldre hus er det arealet som er oppmålt av takstmannen som er lagt til grunn og har blitt registrert i matrikkelen.

2. Eiendomsskattetaksten stemmer ikke med verditaksten jeg nettopp har tatt på huset mitt.

Svar: Skattetaksten er en sjablongtakst basert på areal og faktorer. Den vil derfor aldri bli helt lik verditaksten.

3. Eiendomsskattetaksten stemmer ikke med likningsverdien på huset mitt.

Svar: Det er ikke det samme. Eiendomskattetaksten til beregning av eiendomskatt til kommunen. Likningsverdien er for å beregne formuesskatt. Faktorene som legges til grunn er ikke helt like.

4. Naboen har fått en lavere takst enn meg, men har jo et større hus? 

Svar: Det andre faktorer enn areal som også spiller inn på verdien.

5. Kan jeg klage på taksten?

Svar: Alle kan klage på taksten. Fristen er 6 uker fra taksten er utlagt.

6. Jeg har store skader som takstmannen ikke har registrert, spiller det inn på taksten?

Svar: Ja, lever en skriftlig klage hvor forholdene blir beskrevet, dokumentasjon er ønskelig. Send med skadetakst eller bilder der det foreligger.

7. Jeg har en uinnredet kjeller eller uinnredet 2. etg så jeg mener taksten er for høy?

Svar: Utgangspunktet for takseringen er etasjenes anvendelighet. Slike arealer kan ofte innredes for beboelse, og tas derfor med i taksten. Er det forhold som det ikke er tatt hensyn eller fører til urimelige utslag, så kan du sende en klage. Arealene skal uansett føres som de gjør i Matrikkelen.

8. Jeg har en festet tomt. Hvorfor skal ikke grunneier betale eiendomsskatten?

Svar: Som fester påtar du deg alle rettigheter og alt ansvar som grunneier til vanlig sitter med, dertil også eiendomsskatten.

9. Jeg har fått krav om å betale eiendomsskatt på en hytte jeg ikke eier, men grunnen er min.

Svar: Dette er pga. en privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren. Eneste måten å få denne avgiften over på hytteeier på papiret er ved å tinglyse hjemmelsovergang på eiendommen. Dere kan også skille ut en festet tomt eller punktfeste. Først når dette foreligger vil eiendomsskatten bli flyttet til riktig eier.

10. Hytta mi ligger på en tomt sammen med flere hytter. Hvordan skal skatten fordeles?

Svar: Eiendomsskatteloven tar ikke stilling til privatrettslige avtaler. Eiendomsskatten på slike eiendommer må deles mellom de forskjellige eierne internt.

Besøksadresse:

Songdalsvegen 53
4645 Nodeland

Telefon: 38 18 33 33

Kontaktperson: Monika Hagen

Telefon: 38 18 37 33