Kontrast   English    Kart   Nettstedkart   Tekststørrelse   Kontakt oss

Skal du bygge, rive eller endre?

Må jeg søke?

Sjekk om du må søke, om du kan søke selv eller om fagfolk må søke for deg.

Bad eller kjøkken

Du trenger ikke søke dersom

  • du skal installere, rive, endre eller reparere våtrom eller kjøkken og enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor samme bruksenhet eller branncelle.

Husk at rommet må være godkjent for varig opphold. Om det ikke er det, må du søke om å endre bruken av rommet.

Du må søke med hjelp av fagfolk dersom

  • brannskillet brytes eller ved endringer i bærende vegg eller konstruksjon (brannskillet brytes som regel når skul eller soilrør blir skiftet).
  • du skal opprette nye boenheter med bad eller kjøkken.
Bod, uthus, veksthus eller dukkestue

Hva du kan gjøre kommer an på hvilke regler som gjelder for din eiendom. Hvilken arealplan som gjelder for din eiendom finner du i planinnsyn.

Disse tiltakene er frittliggende bygninger for oppbevaring av blant annet utstyr. Disse bygningene skal ikke brukes til bolig.

Du trenger ikke søke dersom

  • samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er under 50 kvadratmeter
  • det er over en meter til nabogrensen
  • bygningen blir oppført med tilstrekkelig avstand fra offentlig regulert vei (hvor nær veien du kan plassere bygningen, avhenger av når reguleringsplanen for eiendommen din ble vedtatt)
  • maks gesimshøyde er 3,0 meter og maks mønehøyde er 4,0 meter
  • bygningen er frittliggende, på en etasje og uten kjeller
  • du ikke overskrider hvor mye du har lov til å bygge på eiendommen din (finn ut hvor mye du har lov å bygge i planinnsyn eller ta kontakt med Rådhustorget.
  • bygningen ikke plasseres nærmere vann- og avløpsledninger enn fire meter

Du må informere kommunen om tiltakets plassering når det er ferdigstilt, slik at plasseringen føres inn i kommunens kartgrunnlag, Dette gjør du i Kartverkets nettløsning "Rett i kartet"

Du kan søke på egenhånd dersom

  • samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er under 70 kvadratmeter, og bygningen er maks en etasje høy (bygningne kan i tillegg ha kjeller)

Du må søke med hjelp av fagfolk dersom

  • bygningen er over 70 kvadratmeter eller skal brukes til beboelse.
Endre bruken av et rom

Skal du bruke bygget eller deler av det til noe annet enn det er godkjent til? Vil du gjøre loft eller kjeller om til stue eller soverrom? Eller vil du gjøre kontor om til bolig? Da må du søke om bruksendring.

Du kan søke på egenhånd dersom

du endrer rombruken fra tilleggsdel til hoveddel innenfor samme branncelle (for eksempel fra bod til soverom)

Du må søke med hjelp av fagfolk dersom

  • du skal etablere en ny leilighet eller sekundærleilighet, for eksempel en utleieleilighet.
  • du skal bruke huset eller deler av det til annet formål enn det du gjør i dag. Det gjelder for eksempel endring fra bolig til næringsbygg.
  • du skal endre bærevegger eller pigge opp et bærende gulv.
  • du ønsker å få godkjent en eksisterende utleiedel som en selvstendig boenhet etter plan- og bygningsloven.
Fasadeendring

Fasaden på et bygg er yttervegger og tak. Fasadeendringer kan for eksempel være å bytte vinduer, endre kledning eller taktekking, sette inn en ny dør eller innglassere balkonger.

Du trenger som hovedregel ikke søke dersom

  • du skal skifte tak (vær klar over at det kan være søknadspliktig dersom det medfører at taket heves)
  • du endrer hele fasaden tilbake til en tidligere dokumentert utførelse
  • du skal skifte, sette inn eller fjerne vindu eller dør, så lenge bygningens karakter ikke endres.

Du må søke med hjelp av fagfolk dersom

  • endrer bygningens karakter
  • innebærer inngrep i bærende konstruksjoner
  • innebærer inngrep i brannvegger eller andre brannsikre bygningsdeler
  • er nærmere enn fire meter til nabogrensen
  • gjør at kravene til lys, rømning eller brannsikkerhet ikke blir oppfylt

Vær oppmerksom på at fasadeendringer på bygninger med kulturminneinteresse oftere vil endre bygningens karakter og dermed være søknadspliktige.

Hvis du endrer fasaden fordi bruken av et rom skal endres, for eksempel fra bod til soverom, må du søke om bruksendring. Fasaden blir da en del av denne søknaden.

Enebolig, rekkehus eller anneks

Hvis du skal bygge eller rive bolig må du søke med hjelp fra fagfolk (ansvarlig søker).

Din rolle i byggesaken er å være tiltakshaver. Det innebærer at du eier tiltaket, men at fagfolk må fylle ut søknaden for deg. Prosjektering og utførelse overlates også til fagfolk som du må engasjere og inngå avtaler med. De må ha ansvarsrett, noe de har fått gjennom sentral godkjenning eller får ved at kommunen godkjenner dem i byggesaken.

Direktoratet for byggkvalitet har listet opp firmaer med sentral godkjenning.

Garasje eller carport

Hva du kan gjøre på din eiendom kommer an på hvilke regler som gjelder for din eiendom. Hvilken arealplan som gjelder for din eiendom finner du i planinnsyn.

Du trenger ikke sende byggesøknad dersom

  • samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er under 50 kvadratmeter
  • det er over 1 meter til nabogrensen
  • bygningen blir oppført med tilstrekkelig avstand fra offentlig regulert vei. Hvor nærme du kan plassere bygningen, avhenger av når reguleringsplanen for eiendommen din ble vedtatt.
  • Maks gesimshøyde er 3,0 meter og maks mønehøyde er 4,0 meter
  • Bygningen er frittliggende, i én etasje og uten kjeller
  • Du ikke overskrider hvor mye som er lov til å bygge på eiendommen din
  • Bygningen ikke plasseres nærmere enn 4 meter fra vann- og avløpsledninger
  • Tiltaket oppføres mer enn 30 meter fra midtlinjen til nærmeste jernbanespor

Du må informere kommunen om tiltakets plassering når det er ferdigstilt, slik at plasseringen føres inn i kommunens kartgrunnlag. Dette gjør du i Kartverkets løsning «Rett i kartet».

Du kan søke på egen hånd dersom

  • Samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er under 70 kvadratmeter.
  • Bygget er på maks én etasje (kjeller gjelder ikke som egen etasje).

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Samlet bruksareal er over 70 kvadratmeter.
  • Mer enn én etasje (garasjen kan ha kjeller).
Gjerde, levegg eller støyskjerm

Gjerde kan være plankegjerde, stakittgjerde, flettverksgjerde, smijernsrekkverk eller andre typer rekkverk med en enkel, åpen konstruksjon. Åpen konstruksjon er en konstruksjon hvor både gående og kjørende lett kan se gjennom konstruksjonen, uanhengig av synsvinkel.

Levegg er en tett skjerm som begrenser innsyn og støy, og gir ly for vind. Levegg kan være frittstående eller forbundet med bygning.

Støyskjerm er en tett skjerm som begrenser innsyn og støy, og gir ly for vind. Støyskjermen er ofte noe lengre enn en levegg, og med lyddempende materialer.

Du trenger ikke søke dersom

  • Hva du kan gjøre, kommer an på hva som gjelder for din eiendom. Finn ut dette på Rådhustorget eller i planinnsyn.
  • Leveggen er inntil 1,8 meter høy og maks 10 meter lang. I tillegg skal den plasseres over 4 meter fra nabogrense.
  • Du skal sette opp eller rive et åpent og luftig gjerde som skille til nabogrense, som maks er 0,5 meter over veibanen der sikt mot vei kan hindres.
  • Vi kan godkjenne plassering nærmere nabogrensen dersom naboene samtykker.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Leveggen er over 1,8 meter høy, og/eller leveggen er mer enn 10 meter lang.
  • Du skal sette opp eller rive en støyskjerm.
Illsted eller skorstein

Du trenger ikke søke dersom

  • Du skal installere, endre, rive eller reparere ildsted innenfor en og samme bruksenhet eller branncelle.

Du må likevel

  1. Få ildstedet kontrollert av en kvalifisert fagperson
  2. Sende melding om installering av nytt ildsted

Det stilles ingen formelle krav til den som skal sette opp et ildsted. Vi anbefaler likevel at du bruker kvalifiserte fagfolk til dette arbeidet.

Reparasjon er ikke unntatt søknadsplikt dersom reparasjonen innebærer endring av den bygningstekniske installasjonen. For eksempel vil reparasjon av skorstein ikke være unntatt dersom det monteres nytt røykrør eller glidestøp.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Du skal bygge, rive, endre eller rehabilitere skorstein.

Oppdeling eller sammenslåing av boliger

For å dele opp eller slå sammen boliger må du søke med hjelp fra fagfolk (ansvarlig søker).

Din rolle i byggesaken er å være tiltakshaver. Det innebærer at du eier tiltaket, men at fagfolk må fylle ut søknaden for deg. Prosjektering og utførelse overlates også til fagfolk som du må engasjere og inngå avtaler med. De må ha ansvarsrett, noe de har fått gjennom sentral godkjenning eller får ved at kommunen godkjenner dem i byggesaken.

Direktoratet for byggkvalitet har listet opp firmaer med sentral godkjenning.

Det kan være aktuelt å opprette et sameie, eller reseksjonere/slette et eksisterende sameie. I en seksjoneringssak fordeler man eksklusiv bruksrett til deler av bygningen og eventuelt grunn på eiendommen, mens den fysiske oppdelingen eller sammenslåingen behandles i en byggesak.

Påbygg, tilbygg eller kjeller

Med påbygg, tilbygg og kjeller mener vi utvidelser av bygningen oppover, bortover eller nedover.

Påbygg er en ny bygningsdel som plasseres på en eksisterende konstruksjon. En ekstra etasje er et typisk påbygg.

Tilbygg er en utvidelse av en bygnings grunnflate.

Hva du kan gjøre, kommer an på hva som gjelder for din eiendom. Finn ut dette på Rådhustorget eller i planinnsyn.

Du trenger ikke søke dersom

  • tilbygget er på inntil 15 kvadratmeter, uten rom for varig opphold, minst 4 m fra nabogrensen
  • bygningen blir oppført med tilstrekkelig avstand fra offentlig regulert vei (hvor nærme du kan plassere bygningen, avhenger av når reguleringsplanen for eiendommen din ble vedtatt.
  • bygningen blir oppført mer enn 30 meter fra midtlinjen til nærmeste jernbanespor.

Du må informere kommunen om tiltakets plassering når det er ferdigstilt, slik at den føres inn i kommunens kartgrunnlag. Dette gjør du i Kartverkets løsning «Rett i kartet».

Du kan søke på egen hånd dersom

  • Tilbygget har bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på mindre enn 50 kvadratmeter. Tilbygget kan i tillegg ha kjeller dersom kjellertaket er mindre enn 1,5 meter over terrenget rundt bygningen.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Du skal bygge eller rive et påbygg.
  • Tilbygget er større enn 50 kvadratmeter.
  • Du skal bygge under en eksisterende bygning.
Skilt eller reklame

Hva du kan gjøre, kommer an på hva som gjelder for din eiendom. Finn ut dette på Rådhustorget eller i planinnsyn. Se også kommunens retningslinjer for utendørs reklameskilting.

Du trenger ikke å søke dersom

  • Skilt- og reklameinnretningen er på inntil 1,5 kvadratmeter og innretningen er montert flatt på veggen.
  • Nytt skilt skal erstatte eksisterende skilt som er godkjent av kommunen tidligere.

Lysende skilt er alltid søknadspliktig.

Du kan søke på egen hånd dersom

  • Skilt- og reklameinnretningen er mindre enn 7 kvadratmeter.

Vær oppmerksom på

Disse bestemmelsene gjelder ikke plassering av skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet, og heller ikke når flere skilt skal monteres på samme sted eller på samme fasade. Eksempelvis regnes montering av skilt på fasaden mot et fortau som en fare for personsikkerhet.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Skiltet skal oppføres eller tas ned på fasade over fortau eller andre folksomme områder.
  • Du skal montere eller ta ned flere skilt på samme fasade.
  • Skiltet er større enn 7 kvadratmeter.
Små endringer innendørs

Dette gjelder kun for installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner. Tiltaket må ikke berøre bærende konstruksjoner og ikke bryte branncellen.

Du trenger ikke søke om å

  • Sette opp, flytte eller rive en ikke-bærende vegg innenfor én branncelle.
  • Skifte ut eller installere nytt utstyr på eksisterende våtrom.
  • Installere ny kjøkkenventilator som ikke kobles til ventilasjonsanlegget.
  • Installere kjølerom.
  • Installere ny vask i eksisterende bolig som allerede har sanitæropplegg.
Støttemur, terrengendring og drenering

Terrengendring kan være fylling av masse, planering, graving, masseuttak, steinbrudd eller sprengning av terrenget.

Støttemur er en konstruksjon i forbindelse med sikring eller opparbeidelse av terreng. Den kan være i forskjellig type materiale, som stein, metall eller tre, og brukes ofte til å forbedre utearealene på eiendommen.

Hva du kan gjøre, kommer an på hva som gjelder for din eiendom. Finn ut dette på Rådhustorget eller i planinnsyn. Har du mistanke om at det er forurensing i grunnen der du planlegger å grave, må du sørge for at grunnen blir undersøkt.

Du trenger ikke å søke

  • du setter opp en mindre støttemur med høyde inntil 1,0 meter, minst 1 meter fra nabogrensen
  • du setter opp en mindre støttemur med høyde inntil 1,5 meter, minst 4 meter fra nabogrensen
  • tiltaket bygges med tilstrekkelig avstand fra offentlig regulert vei. Hvor nærme du kan plassere bygningen, avhenger av når reguleringsplanen for eiendommen din ble vedtatt.

Dersom tiltaket kommer nærmere enn 4 meter fra vann- og avløpsledninger må du avklare dette med Ingeniøravdelingen.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Terrengendringen eller støttemuren medfører endringer som er større enn de som er nevnt over.
  • Terrengendringen medfører større endringer en de som er nevnt over, men vi kan frita for ansvarsretter der det ikke er fare for liv eller fare for skade og ikke er forurenset grunn.
Terrasse, platting, veranda eller balkong

Terrasse/platting er en konstruksjon for uteareal over bakkenivå, ofte med trapp til terrenget.

Veranda er en åpen bygningsdel, understøttet og eventuelt overdekket av tak. Den kan også være lukket, som for eksempel en glassveranda.

Balkong er en utstikkende og åpen bygningsdel som er plassert foran en vindusdør på bygningens fasade. Den er omgitt av rekkverk og ikke understøttet.

Hva du kan gjøre, kommer an på hva som gjelder for din eiendom. Finn ut dette på Rådhustorget eller i planinnsyn.

Du trenger ikke søke dersom

  • Terrassen/plattingen er lavere enn 0,5 meter over ferdig planert terreng. Dette omfattes heller ikke av avstandskravet, og kan plasseres nærmere nabogrensen enn 4 meter.
  • verandaen er inntil 15 kvadratmeter, uten rom for varig opphold, minst 4 meter fra nabogrensen
  • tiltaket bygges med tilstrekkelig avstand fra offentlig regulert vei. (hvor nær du kan plassere bygningen, avhenger av når reguleringsplanen for eiendommen din ble vedtatt
  • tiltaket oppføres mer enn 30 meter fra midtlinjen til nærmeste jernbanespor.

Du kan søke på egen hånd dersom

  • Terrassen/plattingen er under 50 kvadratmeter.
  • Verandaen bygges eller rives på enebolig, tomannsbolig eller mindre rekkehus.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Terrassen/plattingen er over 50 kvadratmeter.
  • Du skal bygge eller rive en takterrasse.
  • Du skal bygge eller rive en balkong.
Andre tiltak

Skal du bygge, rive eller endre noe du ikke finner på nettstedet?

Ta kontakt med Rådhustorget for å finne ut av om du må søke, om du kan søke på egen hånd eller om du plikter å bruke fagfolk.

Slik søker du på egenhånd

Sjekk først om du må søke, om du kan søke selv eller om fagfolk må søke for deg.

Før du bygger, river eller endrer må du sjekke hvilke planer og bestemmelser som gjelder for eiendommen din. Planer og bestemmelser er avgjørende for hva du kan gjøre av endringer og hva du kan bruke bygget på eiendommen din til.

For større eller mer komplekse saker, kan det være nødvendig å bestille en forhåndskonferanse. Det kan for eksempel være en god idé å ha en forhåndskonferanse i større utbyggings- og fortettingsprosjekter, som utbygging av flere boliger i et eksisterende boligområde.

Du må sende inn kart, tegninger, skisser og en tekst som beskriver spørsmålene du ønsker svar på. Ansvarlig søker bør være med på møtet.

Søknadsskjemaer og blanketter til byggesaken

Søknadsskjema lastes ned fra DiBK  (direktoratet for byggkvalitet).
Ferdig utfylte skjemaer og blanketter sendes som e-post  til oss.

SØKNADSBLANKETTER TIL BYGGESAK

FERDIGMELDING AV TILTAK UTEN SØKNADSPLIKT

 

Nabovarsel

Når du skal gjøre byggearbeider, må du varsle naboer. Naboene skal få se tegninger og situasjonsplan som viser hva du skal gjøre. De skal også få minst 14 dager til å uttale seg om byggearbeidene.

Når du sender inn søknaden, skal du legge ved:

  • en kopi av nabovarselet
  • en kvittering som viser at naboene har mottatt varselet
  • eventuelle merknader fra naboene

 

Du bestiller naboliste ved å sende oss en e-post.

BESTILL NABOLISTE

Tegninger og kart
  • Målsatt situasjonsplan i målestokk 1:500.
    Situasjonskart kan skrives ut fra våre kartsider.
  • Målsatte plan-, snitt- og fasadetegninger. 
  • Tegninger som viser sist godkjent situasjon.
Krav til tegninger
  • Plantegninger, snittegninger og fasadetegninger må være i målestokk 1:100
  • Utomhusplan må være i målestokk 1:200. Bruk gjerne farger når du lager utomhusplanen.
  • Situasjonsplan må være i målestokk 1:500. For at det skal bli lett for oss å se hvilken bygning søknaden gjelder, skal du bruke farger eller skravur.
  • Tegningene skal ha rette streker, de skal for eksempel ikke være tegnet for hånd uten linjal.
  • Du skal målsette tegningene med relevante mål.
  • Format A4 eller A3. Ved andre format må målestokk i A3 oppgis, for nedkopiering
  • Hvis du leverer digitalt må du legge hver tegning i egen fil (pdf eller jpg)
  • Tittelfelt må inneholde: type tegning, tegningsnummer, målestokk, dato, adresse og ansvarlig foretak. Du kan også ha med anvisningsfigur og himmelretning
  • Navn på vedlegg må forklare hva dokumentet inneholder, for eksempel "Fasade nord" eller "1. etasje". Tegningen og filen må ha samme navn.
Beregning av utnyttelsesgrad

Hvor mye du kan bygge på eiendommen din avhenger av hva reguleringsbestemmelsene tillater av utnyttelse og hvor mye som er bygd på eiendommen fra før. Dersom du skal gjøre endringer som fører til økt bygningsvolum på eiendommen, må du beregne den nye utnyttelsesgraden.

For å regne ut dette, må du bruke informasjon om hva som er arealene på bygninger og kontruksjoner på tomten. Du kan bruke godkjente tegninger for din eiendom. Eller måle opp de bygningene og konstruksjonene som skal regnes med.

Veiledning fra Regjeringen: Grad av utnytting. Beregnings- og måleregler.

Dispensasjon

Avstand til nabogrense

Hovedregelen er at bygninger skal plasseres minst 4 meter fra nabogrensen. Er det angitt en byggegrense for din eiendom, må hele bygningen plasseres innenfor denne grensen. Byggegrenser finner du ved å søke opp eiendommen din i kart.

Hvis du har et samtykke fra de berørte naboene, eller hvis bygningen har et bruksareal eller bebygd areal på mindre enn 50 kvadratmeter, kan kommunen godkjenne en plassering nærmere enn 4 meter.

Hvis bygningen plasseres i strid med dette, må du søke om en dispensasjon.

Avstand til veg

Byggegrense er angitt i reguleringsplan, og avhenger av når reguleringsplanen for eiendommen din ble vedtatt. Finn ut dette på Rådhustorget eller i planinnsyn.

Søknadens innhold

  • Dispensasjonssøknaden skrives som et vanlig brev og legges ved sammen med nabovarsel og søknad om tiltaket. Søknaden skal si hva det dispenseres fra og inneholde en begrunnelse for dispensasjonen.
  • Dispensasjon skal være begrunnet i forhold til det bestemmelsene skal ivareta.
  • Det må komme tydelig fram hva avviket fra bestemmelsene er.
  • Redegjør for fordelene og ulempene ved dispensasjonen og vurder disse opp mot hverandre.
  • Husk å ta med hvem som eier tiltaket, hvem som søker og hvilken eiendom og hvilket tiltak det gjelder.
  • Søknaden om dispensasjon må avklare om tiltaket er midlertidig eller permanent.
  • Dispensasjon skal nabovarsles.
Avkjørselsplan

Dersom du skal endre, opprette eller endre bruk av avkjørsel i forbindelse med en byggesak, må du sende inn en avkjørselsplan sammen med byggesøknaden.

Uttalelser fra andre myndigheter

I noen saker må du skaffe tillatelse eller samtykke fra andre deler av kommunen eller andre myndigheter.

Eksempler der dette kan være nødvendig:

Tiltaksplan for graving og forurensning

Dersom tiltaket medfører graving og det er mistanke om forurensning i grunnen, må det bli tatt grunnundersøkelser. En tiltaksplan sendes til oss for godkjenning.

Ved riving
  • Før du sender inn søknad om rivetillatelse, må du varsle eventuelle pantehavere eller kreditorer som har pengeheftelser i eiendommen.
  • Hvis bygningen er tilkoblet strøm eller telefon, må du gjøre rede for frakobling og legge ved leverandørenes tillatelse til frakobling i søknaden.
  • Hvis bygningen er tilkoblet kommunalt vann- og avløpsnett må Ingeniøravdelingen kontaktes.

Søk med hjelp av fagfolk

SØK MED HJELP AV FAGFOLK

 

 

Søknadsskjemaer og blanketter til byggesaken

Søknadsskjema lastes ned fra DiBK  (direktoratet for byggkvalitet).
Ferdig utfylte skjemaer og blanketter sendes som e-post  til oss.

SØKNADSBLANKETTER TIL BYGGESAK

FERDIGMELDING AV TILTAK UTEN SØKNADSPLIKT

 

Ferdigattest og brukstillatelse

Ferdigattest for tiltak med søknadsplikt

Før du kan ta i bruk det du har bygget må du søke om ferdigattest. Søknaden sender du til kommunen. Ferdigattesten viser at saken er ferdigbehandlet av kommunen. Hvis det er sendt inn en søknad via en ansvarlig søker er det ansvarlig søker som skal søke om ferdigattest.

Ferdigattest for tiltak uten søknadsplikt

Hvis du skal ferdigmelde et tiltak som er unntatt søknadsplikt skal du melde dette i den digitale løsningen til Kartverket.

Brukstillatelse

Så lenge det kun gjenstår mindre arbeid og det ikke er farlig å ta i bruk bygningen, kan du også søke om midlertidig brukstillatelse. I tillatelsen skal det fremgå hvilke arbeider som gjenstår og du får en frist for å ferdigstille. En midlertidig brukstillatelse gjør at bygningen kan tas i bruk før du har mottatt ferdigattest.

Behandlingstid

2 uker:

  • Forhåndskonferanser

3 uker:

  • Igangsettingstillatelser
  • Midlertidig brukstillatelser
  • Ferdigattester
  • Byggetiltak der alle vilkår er oppfylt, hvor det ikke foreligger protester fra naboer eller gjenboere og hvor det ikke er nødvendig med uttalelse eller samtykke fra en annen myndighet.

12 uker:

  • Omfattende byggetiltak, med og uten dispensasjon fra plan.

 

Byggesaker - Gebyrregulativ 2017

Byggetiltak du kan søke om selv

Saksbehandlingsgebyret er på 5 000 kroner på byggetiltak du kan søke om selv. Gebyret inkluderer vår behandling av søknaden om ferdigattest.

Dispensasjon

Søker du om dispensasjon fra lover, planer eller bestemmelser, koster dette 7 000 kroner.

Uten tillatelse

Hvis tiltaket det søkes om allerede er bygget uten tillatelse, ilegges det et tilleggsgebyr på 100 prosent av fullt gebyr.

Tillegg for to-trinnssøknader

For behandling av to-trinnsøknader kommer et tillegg på 30 % på opplistete priser.

Hele gebyrregulativet

1. Tiltak etter PBL § 20-4. Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver, med unntak av opprettelse av grunneiendom (§ 20-1 m)
Tiltak etter PBL § 20-4, med unntak av opprettelse av grunneiendom
BeskrivelseGebyr
Tiltak etter § 20-4 5 000

 

2. Tiltak etter PBL § 20-1. Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene
Tiltak etter § 20-1, bolig/fritidsbolig
BoligGebyr
A. Bygg med en boenhet 14 000
B. Tillegg per boenhet 8 000
C. Til- og påbygg/ombygging, bruksendring, annet 6 000
D. Riving 5 000
 Tiltak etter § 20-1, andre bygg
Alle andre bygg, tilbygg areal (BRA) Gebyr 
 F. 0 - 50 m² 10 000
 G. 51 - 100 m²  15 000
 H. 101 - 200 m²  25 000
 J. 201 - 400 m³  45 000
 K. 401 - 600 m²  55 000
 L. 601 - 1.100 m²  60 000
 M. 1.001 m² og større  65 000
For behandling av søknad om parkeringskjeller, drivhus og plasthaller.  50 % av satsene ovenfor.
For behandlig av søknad om bruksendring.

 50 % av satsene ovenfor.

3. Tiltak etter § 20-1 m, opprettelse av ny grunneiendom etc. (delesaker)
Tiltak etter § 20-1 m, opprettelse av ny grunneiendom etc.
Tiltak etter § 20-1 mGebyr
A. Fradeling av byggetomt, uregulert per tomt 10 000
B. Fradeling av byggetomt, regulert per tomt 5 000
C. Øvrige delingssaker, tilleggsareal, grensejusteringer med mer 5 000
Gebyr for ev. behandling etter matrikkellova kommer i tillegg  
4. Gebyrer for arbeider som ikke areal beregnes
Gebyrer for arbeider som ikke arealberegnes
BeskrivelseGebyr
A Etter PBL § 20-1 5 000
B Ferdigattest for byggesaker eldre enn 6 år eller 2 år etter midlertidig brukstillatelse 2 000
C Behandlingsgebyr for igangsettelse 5 000
D Endring av tillatelse 5 000
E Godkjennelse av plassering etter PBL 29-4 1 500
F Midlertidig brukstillatelse 2 000
Ekstern bistand, jf. PBL. §§ 33-1 og 25-2 andre ledd. Kommunen kan engasjere sakkyndig bistand for vvurdering av søknad og til nødvendige kontroller. Dette skal i hvert tilfelle avtales med tiltakshaver og utføres for hans regning kfr. medgått tid jf. Plan- og bygningslovens § 25-2 andre ledd.  
5. Godkjenning av selvbygger
Godkjenning av selvbygger
Gebyrer beregnes for hvert tiltak det søkes omGebyr
A For personlig godkjenning og selvbygger 2.500
6. Saksbehandlingsgebyr for saker som er avslått (gjelder ikke ulovlige tiltak eller dispensasjoner)

50 % av fullt behandlingsgebyr, avhengig av sakstype.

7. Ulovlige tiltak etter plan- og bygningslovens kap. 32

Behandling av tiltak som er ulovlig bygd/igangsatt:
Dobbelt behandlingsgebyr avhengig av sakstype. I tillegg kommer eventuellt tvangsmulkt og så videre.

8. Dispensasjoner
Dispensasjoner
Tilleggsgebyr for hvert forhold som krever dispensasjonGebyr
Fra bestemmelser i plan- og bygningsloven 7 000
Fra bestemmelser i kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan 7 000
Fra bestemmelser i teknisk forskrift 7 000

Klage på vedtak

Hvordan klager du på vedtak i byggesaker
  • Fristen for å klage er 3 uker fra du mottok vedtaket.
  • Har du ikke mottatt vedtaket er fristen 3 uker fra du ble kjent med vedtaket. Du kan vanligvis ikke klage senere enn 3 måneder etter at vedtaket ble fattet, da gjelder egne regler.
  • Klagen må være postlagt før fristen går ut.
  • Vi behandler klagen først og kan endre vårt vedtak. Vi skal behandle klagen innen 8 uker.
  • Hvis vi ikke er enige i din klage sender vi klagen til Fylkesmannen.
  • Fylkesmannen avgjør saken innen 12 uker.
  • Klagen må være skriftlig

Håndtering av bygge- og anleggsavfall

Materialer i gamle bygg kan inneholde stoffer som er skadelige for miljø og helse. For å hindre at disse spres stiller myndighetene krav til håndtering av byggavfall. Alle som skal bygge, rive eller rehabilitere bygg av en viss størrelse, skal lage en plan for hvordan avfallet skal håndteres.

Avfallsplan og sluttrapport

Du må utarbeide avfallsplan før igangsettelse, dersom:

  • nybygget har bruksareal (BRA) over 300 kvadratmeter.
  • rehabilitering eller riving berører del av bygning på over 100 kvadratmeter BRA.
  • oppføring, endring eller riving av konstruksjoner og anlegg genererer over 10 tonn avfall.

Etter at tiltaket er fullført, må du sende inn sluttrapport som dokumenterer hvor mye som er levert av de ulike typene avfall. Send sluttrapporten sammen med søknad om ferdigattest.

Sammen med sluttrapporten skal du levere kopi av kvitteringer for avfallet som er levert.

Dette kan være:

  • Kvitteringer fra avfallsmottak.
  • Deklarasjonsskjema for farlig avfall.
  • Egenerklæring for hvordan avfallet er håndtert og hvor det er planlagt levert dersom du for eksempel har solgt takstein eller treverk eller maler eller elektriker har tatt med rester av maling eller EE-avfall for levering til sitt mottak.

Veiledning for avfallshåndtering på nettsidene til Direktoratet for byggkvalitet: DIBK.no

Avfallsplanen ikke skal sendes inn for behandling, men være utarbeidet og tilgjengelig for innsyn.

Miljøsaneringsbeskrivelse

Det er krav om miljøsaneringsbeskrivelse ved endring eller riving av eksisterende byggverk dersom:

  • arbeidene berører del av bygning på over 100 kvadratmeter BRA.
  • oppføring, endring eller riving av konstruksjoner og anlegg genererer over 10 tonn avfall.

Prosjektering og utførelse av miljøsanering må være ansvarsbelagt før kommunen kan gi tillatelse. Les mer om miljøsatering i Byggesaksforskriftens (SAK10) kap.12.

Miljøsaneringsbeskrivelsen skal utformes som en egen rapport, som minimum må gi opplysningene som er gitt i TEK10, § 9-7 3. ledd:

  • Hvem kartleggingen er utført av.
  • Dato for kartleggingen.
  • Byggeår og tidligere bruk hvis dette er kjent.
  • Resultat av representative materialprøver og analyser.
  • Forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type.
  • Plassering av farlig avfall i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil.
  • Hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert.
  • Hvordan det farlige avfallet er planlagt fjernet.
  • Hvor det farlige avfallet er planlagt levert.
  • Alle funn av farlig avfall, sammenstilt i en tabell.

Veiledning for avfallshåndtering i byggesaker finner du hos Direktoratet for byggkvalitet: DIBK-tema: avfall

Mer om avfall og gjenvinning.

Forurenset grunn

Tiltakshaver plikter å vurdere og eventuelt undersøke om det er forurenset grunn i området.


Publisert: 24.06.2016 19:08
Sist endret: 24.06.2016 19:15
Rådhuset

Besøksadresse:

Songdalsvegen 53
4645 Nodeland

Telefon: 38 18 33 33